Med friske jordbær og sommerspreke toner inviterte Kor Uten Navn både ung og gammel til sin avsluttende sommerkonsert sist onsdag.
Av Marius Nergård Pettersen
«Vi byr på lette musikalske forfriskninger med noko attåt,» sto det å lese i det framlagte programmet på bordene i Utheim grendehus. Ved siden av var punsjbollene allerede satt frem, og de fremmøtte godt i gang med å tømme disse. «Attåt»-delen av programmet falt med andre ord i god jord for kveldens tørre ganer.
Trippende leder
Utheim-konserten var ment som årets siste, en liten markering av
avslutningen på en veldig god sesong.
Etter et langt år, blant annet med konkuransen i Motreux friskt i
minnet, hadde koret et bredt spekter å spille på. Eller «synge
på», som de navnløse kvinnene jo faktisk gjør.
-Synes det er en veldig koselig plass, det her da, svarer
Mari Nysæther uten egentlig å ha fått spørsmål om det. En trippende
småstressa holdning bærer bud om at - jo, selv en avslutningskonsert
krever sitt av styrelederen.
-Vi regner ikke med at det kommer så mange i dag, men noen blir det
nok. Egentlig er det jo bare koselig å synge for andre, og i dag har
vi plukket ut litt av hvert. Først skal vi synge noe av det vi jobbet
med i Montreux. Så kommer en liten bit med spesielt utvalgte sanger.
Mari Nysæther innrømer at det skal bli deilig med en liten pause nå.
-Ja i preioder er det ganske intensivt og mye jobbing, så en liten
stopp, det gjør ikke noe. Men så gleder vi oss veldig til vi starter
igjen i august da! smiler hun.
Mengder av bær
Nynnende på Prøysens «Vise for gærne jinter» setter korkvinnene i gang kveldens lille konsert. På tross av nøkterne forventninger til antall tilhørere ser det ut til at en hel liten jordbæråker er innkjøpt, og ja, det holder til en bolle pr publikummer. Undertegnedes bordkavalerer, to godt voksne damer, nikker mot hver sin svære bolle med en mine som sier «Du er ung, bare spis»
Høyt nivå
Så altså, til et vell av nytende smatting setter koret i gang.
toner går i ring og i sving og kiler ned i øreganger og hjernebark til
både ung og gammel som er samlet i grendehuset. Det er sagt så mange
ganger, men , jo; dette er et samstemt og godt kor, og de kan synge!
Innimellom korsangen underholder Monica Holter med innslag fra sin
egen kabarét «Fra lykkerus til blålig blues».
Til tonene av kordirigent Anne-Britt Henriksens piano fremfører hun
«kvinnerelevant» musikk med en touch av aldersironi.
Etter Holter følger hva koret kaller en ønskekonsert, et program satt
sammen av låter medlemmene selv har ønsket å synge. Igjen ristes steinene
i lydmuren, og under avsluttningslåta, klassikeren «It's raining men»,
dirrer det i vindusruten.
Ja, det er nesten rart at det ikke begynner å deise ned mannfolk-kropper der ute.