Syngende, svingende suksess

Kor Uten Navn inviterte til 20-årslag på søndag. allsidig repertoar, et kor i storform og mange morsomme
vrier gjorde jubileumskonserten til en suksess.

Jubileum med jubelsmak

Av Mariann Torsvik

Det summer av forventning i Bjertnesaulaen. Salen er nesten full, og dét til tross for at dette er Kor Uten navns andre konsert denne søndagen. Etter 20 år har koret opparbeidet seg et solid renommé i Nittedal. Kvalitet forplikter, men eventuell prestasjonsangst er verken synlig eller hørbar idet 34 jenter gjør en stilfull entré til "Sørsamene", en stemningsfull fremføring som setter standarden for kvelden

Kjeller og topp
I en jubileumskonsert er det helt naturlig med tilbakeblikk. Kor Uten Navn byr på både verbale og musikalske vrier i første avdeling. Heidi Sandmo Kristoffersen leverer en nydelig versjon av Mikael Wiehes "Fågel Fønix" en vise med sterk tekst. Forrige gang koret sang denne, var Wiehe selv solist. Søndagens versjon gjorde like bra inntrykk. Kor Uten Navn har hovedsakelig firstemte arrangementer, og er godt besatt på alle stemmer. Det er god balanse mellom stemmene, og spesielt er topp og bånn i koret imponerende. Vi har aldri hørt førstesopranene bedre og sikrere enn nå, og altrekken er stødig, rytmisk gode og med en varm og fyldig klang i kjelleren. Det låter homogent, og kontakten med både dirigent og publikum er veldig god. Det lyser konsentrasjon og glede av disse jentene, og det er ikke en eneste jukselapp å se. Kormessig kommer høydepunktet i første avdeling når det nærmer seg pausen. "Pols fra Dunderlandsdalen" er rett og slett en innertier. Kjerringer og skaut eller ei, dette er en sang som sitter helt ut i fingertuppene på de navnløse korjentene.

Show og sjarm
Det er mye show i første avdeling. Dans, kostymer, flørt og mimikk. Scenen er bygget ut for anledningen, noe som gir et kledelig handlingsrom som koristene vet å benytte. Regien er passe stram, og vi rekker aldri å kjede oss eller falle ut av stemningen som musikken setter oss i. Koret byr på morsomme overganger, med filmsnutter av korets ledere og dirigent, der de mimrer om smått og stort fra korhverdagen med skrå blikk inn i kameraet. Det fungerer bra å kombinere dette med en høyst tilstedeværende gjennomgangsfigur. Dorthe Helliesen er mammaen til en av altene i koret, og er utrolig morsom som vaktmester. Med høy belteføring, trykk på alle forstavelser og sans for intelligente replikker, skaper hun munter stemning i salen, og bidrar til å binde forestillingen sammen. Både Kor Uten Navns sakrale repertoar og kulturhusministerens klemmekåthet får unngjelde i hennes lattervekkende småpludring.

På sitt beste
Mens første avdeling inneholdt mye historisk stoff, ser Kor Uten Navn fremover i andre avdeling. I den innledende a cappellabolken legger de gjøglerier og dans til side, og får vist noen av sine aller beste sanglige kveliteter. Mye av dette er nyinnøvd stoff, og med unntak av "Jeg lagde meg så silde", som er nølende og litt tam, imponerer de både i teknikk og uttrykk. "Astrid, mi Astrid" og "Gabriellas sång" bergtar oss hver på sin måte, med tekster som går til hjertet og en fremføring som understreker det sterke kjærlighetsbudskapet. Det koriske høydepunktet kommer imidlertid i samtidsmusikken. Dette er krevende komposisjoner, både klanglig og rytmisk. Det er da ikke uten grunn heller at vi anér et ekstre bredt smil i dirigentens ansikt når Egil Hovlands "Laudate Dominum" toner ut, mektig og flott. De mange ekstraøvelsene, både i forkant av vårens korkonkuranse og høstens jubileum, betaler seg godt her.

Vil ha mer
Repertoaret er svært allsidig i denne konserten, og vekslingen mellom a cappella-stoff og korsvisker med komp, samt bruk av solister forsterker inntrykket av allsidighet. Pianist Thomas Knudsen og bassist Bernt Kristian Kvarstein gjør som alltid en solid jobb. De mestrer de fleste sjangere, og vi koser oss stort over kontrabassgangen og de sløye pianoakkordene i "Fever". "Still crazy after all these Years", er tittelen på jubileumskonserten. Og om de ikke er så veldig gærne, så er dette jenter som tør å gå nye veier, de tør å by på seg selv. Og da er det helt klart at publikum vil ha mer!. Svingende "Boogie Woogie bugle boy" og "Tante Sofies sinte vise" er ikke nok. Først med det tredje ekstranummeret, "My funny Valentine", blir kvelden perfekt. Dette er en av Kor Uten Navns signaturlåter, og søndag var den egnet til å gi ståpels på enhver ryggrad.

Sliten og lykkelig
En sliten, men lykkelig dirigent tar imot gratulasjoner. Det er ikke noe latmannsliv å dirigere Kor Uten Navn.
Ikke bare har medlemmene rigget og øvd hele uka, Lørdag kveld, etter en lang kor-dag med generalprøve, var en del av dem ute på oppdrag for å spe på korkasse- beholdningen. Vi var syngende servitører til bortimot midnatt. Selvfølgelig blir det intenst; men nå er jeg bare glad, sier Anne-Britt Henriksen. Og publikums overstrømmende begeistring til tross; Maestro Henriksen kommer nok ikke til å hvile særlig lenge verken på laurbær eller godord. Hun vil videre, og det er da også hovedårsaken til Kor Uten Navns gode utvikling gjennom 20 år. Det gror som kjent ikke mose på rullende steiner.

EKSTRENUMMER.: Selvfølgelig slapp ikke koret unna ekstranummer. Ett av dem var festlige
Boogie Woogie bugle boy.