Av Christine Skårberg
Tidspunktet for å arrangere en fredskonsert kunne ikke vært bedre enn akkurat i disse dager. Selv om vi trofast møter opp, og mange vender tilbake år etter år, har begrepet fred fått en større betydning nå enn på mange år. "En kar fra Bushen i Texas, som ikke sparer på kulene eller kruttet" kalte konferansier Mariann Torsvik ham som i like stor grad som hans fiender truer verdensfreden. Søndag samlet vi oss for å støtte opp om Amnesty Internationals arbeid.
Over 500 betalende gjester var kommet på konserten. Kor Uten Navn hadde som vanlig øvd inn et solid program til årets fredskonsert. Noe av det vi fikk servert, skal koret framføre på en stor internasjonal korfestival i Montreux til våren.
Folketoner
Korets avdeling var delt i to. Den første hadde en langt mer melankolsk ramme, med et
dryss av nasjonale folketoner. "Pols fra Dundelandsdalen" ble etter vår mening
høydepunktet i den første avdelingen. Koret lekte seg på podiet, samtidig som vi fikk
oppleve norsk stev av høy klasse. Korarrangementet til Mikael Wiehes "Fågel Fenix"
satt også som det skulle, med Heidi Kristoffersen som solist.
Barnas budskap
Det er blitt vanlig at medlemmer av Nittedal Barne- og ungdomskor deltar på fredskonserten.
I år var temaet Russland. I Russland sitter over 17.000 barn, fra 14 år og oppover, i
varetekt eller i fengsel. De fem jentene fra barnekoret åpnet sitt program med strofer
fra Moskvanatt. Deretter leste hver og én en historie til fem forskjellige barnefanger
som sitter fengslet i Murmansk, og som Amnestys folk selv har møtt. Vi fikk høre om
fangenes framtidsdrømmer, lidelser og håp, i en sterk og følelsesladet opptreden, som
bare ble avbrutt av refrenget til Stings "I hope the Russians love their children too".
Det kunne ikke passe bedre med allsang og Nordahl Griegs "Til Ungdommen" etter denne
sterke framføringen.
Show
Litt show skal det alltid være med Kor Uten Navn. Det fikk vi i deres andre avdeling.
Gospel og soul satte farge på tilværelsen, etter en veldig god, men alvorsbetont første
avdeling. Ellen Karberg har arrangert både "Joyful, joyful" og "Shackles", og koret,
samt solistene Tove Nilsen og Monica Andersen, levde seg godt inn i gospelsangen.
Avslutningsvis fikk vi en meget god framføring av "It´s Raining Men". Her viste koret
virkelig hva de kan. Arrangementet så ut til å passe koristene utmerket, og med litt
show på scenen er jo Kor Uten Navn uslåelige.
25 nye medlemmer
"Det er helt greit å være menneskerettighetspasifist." Ordene tilhører generalsekretær
i Amnesty International Norge, Petter Eide. For andre gang deltok han på konserten,
og holdt en flammende appell om dagens verdenslederes ignoranse for eventuelle brudd
på menneskerettighetene. Han takket for den innsatsen Kor Uten Navn og Nittedal Amnesty
årlig gjør for å støtte opp rundt organisasjonen, og også i år kunne Eide ta med seg 25
nye medlemmer fra Nittedal.
Damenes kar
Det må vel også sies at en viss bodøværing dro mye av publikummet til Bjertnesaulaen.
Halvdan Sivertsen var i sitt ess, og er også den første artisten i fredskonsertens
15-årige historie som ikke har tatt honorar for jobben. Temaet fred og Amnestys arbeid
er for viktig til det, mente den populære artisten.
Sivertsen tok publikum med storm. Hans vittige kommentarer og sjarmerende figur fikk
aulaen til å boble over av latter til tider. Programmet hans var satt sammen av både
muntre og alvorlige viser. "Sommerfugl i vinternatt", "Amerika", "Samtidig" og selvsagt
"Kjærlighetsvise" sto på programmet. Vi synes Sivertsen er én av tidenes beste artister
som Kor Uten Navn har fått med. Heller ikke rart da Kor Uten Navn uten forvarsel
framførte "Han går som en kar" til yndlingen fra nord. Halvdan gjengjeldte med
"Ti tusen tommeltottar" som sin overraskelse.
Det var i det hele tatt en storartet konsert. En konsert hvor sang og ord kanskje var
med på å gi oss et lite håp om at det er mulig å løse konfliktene i verden uten bruk
av våpen