Av Kari Tveøy
Swing'n Sweet hadde koret kalt sin høstkonsert, og markerte med denne også sitt 15-års jubileum. Tittelen henspilte særlig på konsertens andre avdeling, men for at koret skulle få vist spennvidden i sitt repertoar, fikk vi først en innholdsrik første avdeling. Norske folkeviser, latinamerikanske rytmer og komposisjoner med Shakespeare-tekster representerte en spennende blanding.
Flere av sangerne la ikke skjul på at særlig Shakespeare-sangene var litt av en utfordring å gå løs på. Kort tid til innøving hadde de også fått, men samtidig måtte de innrømme at noe av det morsomme med å synge i koret, nettopp er å måtte strekke seg etter litt høyere mål for hver konsert.
Flerstemte damer
Dirigent Anne-Britt Henriksen kan forøvrig tenke seg å lage en egen konsert med Shakespeare-tekster og musikk. For det finnes mer enn nok materiale til et slikt arrangement, sier hun.
Foreløpig nøyde altså koret seg med tre innslag. "It was a lover and his lass" og "When daisies pied" var begge tonesatt av John Rutter, mens den tredje, "Shall I compare Thee", hadde fått musikk av svenske Nils Lindberg. En nydelig komposisjon, som ble vår favoritt blant de tre.
Kveldens konferansier, Agnes Bottolfsen, forklarte publikum at den sistnevnte var arrangert for seks stemmer, og således svært krevende. For selv om damene, særlig mellom sangene, opererer med langt flere enn seks stemmer på øvelsene, er det mer til fortvilelse for dirigenten enn til berikelse for sangen, måtte konferansieren smilende tilstå.
Solistsøstre
Kor Uten Navn er et kor med gode stemmer, men uten de helt store soliststemmene. Det ble imidlertid en stemningsfull opplevelse å høre søstrene Hafel, Jorunn og Toves, rene solistinnslag i "I gave my love a cherry".
"Lean on me", som nylig ble brukt under en minnehøytidelighet etter terroraksjonen i USA, ble også vakkert framført av koret, før de driftige damene gikk inn i sin andre rolle, som kaffe- og kakeselgere i pausen.
Dolly på topp
For å få den riktige Swing'n Sweet-sounden i andre avdeling, hadde koret alliert seg med blåsergruppe og komp. Åpningen kunne knapt vært mer vellykket svingende, enn med "Hello Dolly", i Trond Elnes' arrangement. En bejublet Tone Nilsen skred fram i divarød fotsid kjole og elegant bredbremmet hatt, alt i Lisbeth Rønnings effektfulle koreografi, og med blåsertrøkk fra podiet. Kveldens høydepunkt, etter vår mening!
Det passet bra da å roe ned med vakre "Nature Boy" og morsomme "Båtlåt", før en korkvartett framførte "One for my Baby".
Trude Juliussen, Hege Nordstrøm og Anne Jahr hadde korte solistinnslag i henholdsvis "A String of Pearls", "You are the sunshine of my life" og "Mood Indigo".
Ønskereprise
Et høydepunkt sa vi om Dolly, men kveldens perle, hva angår musikalsk framføring, var vel egentlig "My" funny Valentine", sunget a cappella. Den satt lenge i oss, selv om den ikke sto i programmet.
Etter at koret hadde bugget og vugget seg gjennom siste nummer, "Boogie woogie bugle boy", ville publikum ha mer. Og Dolly i reprise ble om mulig enda bedre, nå med Anne-Britt i hovedrollen, og med Tron Syversen som tok ut absolutt alt av trompeten sin.
Anne-Britt Henriksen har dirigert Kor Uten Navn i samtlige 15 år og ble hedret med blomster og krystall. Og med et løfte fra konferansieren om at koret fortsatt skal være ®"uten navn" og at sangerne skal synge mer og skravle mindre.
Samarbeid
Det har vært spennende å følge koret i de årene det har eksistert. Nivået er hevet gradvis for hvert år siden starten, men å hvile på laurbær blir det lite nytt av. Såå selv om vi hører forskjell på koret i de innslagene de har øvd inn tidligere og det som er nytt stoff, vil vi heller ha det slik enn at alt må sitte som spikret på forhånd.
Morsomt er det også at koret samarbeider med andre musikalske krefter i bygda, som Janitsjaren i årets nyttårskonsert og nå altså med blåserne Marius Ryengen, Ole Bollom, Geir Pedersen, Øyvind Skallerud, Svein Fogh og Trond Syversen, og Øivind Olsen på bass, Bjørn Løkkeberg på slagverk og Vidar Sæther på piano. Deres saftige akkompagnement bidro utvilsomt til å heve konsertopplevelsen mange hakk.
- Kor Uten Navn er i hvert fall ikke noe allsangkor, og takk og pris for det. Her hører vi virkelig de enkelte stemmene, sa et par publikummere til oss, og det var det ikke vanskelig å si seg enig i.