Av Kari Tveøy
Konserten var lagt til Majorstua kirke, og kormedlemmene la ikke skjul på at de var svært spent på om det ville komme publikum. Utvalget av julekonserter i Oslo er stort, og ville et nittedalskor virkelig fenge i den sammenhengen?
Ja, så absolutt, viste det seg. For det første hadde mange trofaste nittedalsbeundrere tatt turen til byen, for det andre strømmet også øvrige musikkelskere til. Så da kordamene innledet med sang fra Benjamin Brittens "A Ceremony of Carols" - vakkert, om enn litt nølende - var kirken nærmest fullsatt.
Pionérinnsats
Harpe er et instrument vi sjelden hører. Så når vi først fikk den sjeldne gleden, kunne det neppe vært gjort av en bedre utøver enn Willy Postma, den nederlandske kvinnen som gjorde nordmann av seg i 1964. Hun har gjort en pionérinnsats for å gjøre harpen kjent i Norge og Norden, og har undervist både i Trondheim, på Norges Musikkhøgskole og ved Sibeliusakademiet i Helsingfors.
Koret tok seg godt opp etter hvert, i en avdeling som besto av kjente og kjære norske sanger, som "Det lyser i stille grender" og "Kling no klokka", og engelske "Away in a manger".
En fornøyelse
Postma akkompagnerte koret før hun hadde sin egen soloavdeling med tre komposisjoner av henholdsvis Georg Friedrich Hndel, Franz Liszt og Gabriel Fauré. Sistnevntes "Impromptu caprice" kan trygt betegnes som konsertens høydepunkt, og en fornøyd harpist pustet lettet ut etter endt konsert.
- Av visse årsaker har jeg ikke spilt konserter på fire måneder, og jeg følte meg svært usikker i dag. Spesielt Liszt-nummeret gjorde meg nervøs, men heldigvis gikk det bra. Kor Uten Navn og dirigent Anne Britt Henriksen er dessuten en fornøyelse å arbeide sammen med, smilte den sympatiske musikeren. Hun ga oss faktisk visse engle-assosiasjoner også, der hun satt i sin hvite kjole, med sitt lyse hår og spilte på sin harpe.
Imponerte
Konsertens siste avdeling var viet den engelske komponisten John Rutters verk, "Dancing Day". I dette verket har han samlet seks gamle, engelske julesanger og arrangert dem for kor og harpe. Den eldste av dem, Angelus ad virginem, er fra det 14. århundre. Også i denne avdelingen ble koret bare bedre og bedre, og i den siste sangen "Tomorrow shall be my dancing day" trakk de publikum helt med. Vi lot oss dessuten imponere stort av at så mange av kordamene gjennomførte denne vanskelige avdelingen uten å se på verken noter eller tekst.
Sang oss ut
Willy Postmas medvirkning hevet utvilsomt hele konsertopplevelsen, og det ble en ny erfaring å høre hvor nydelig harpeklangen gjør seg til damestemmer. Og særlig i en kirke med så god akustikk som tilfellet var i Majorstua.
Koret selv kvitterte for den velfortjente applausen ved å synge julesanger ved utgangen, etter hvert som publikum forsvant ut i en kald desemberkveld. Vi kommer gjerne igjen på førjulskonsert med Kor Uten Navn og Willy Postma.