Tekst fra Varingens nettutgave 17 desember 2003Av Mariann Torsvik
Vi har aldri sett så mange i Nittedal kirke under en konsert før. Mer enn 250 betalende er ikke hverdagskost, selv i adventstiden.
Folk sitter tett sammen i stearinskinnet. Ute fryser vannet til is. Inne kan vi senke skuldrene og la musikken løse opp i det som måtte være av førjulsspenninger og stress.
Forventninger
Julekonserter er tett forbundet med forventning om noe tradisjonsrikt og gjenkjennelig. Samtidig må også julerepertoaret fornyes hvis det skal ha appell. Det at Kor Uten Navn kaller sin julekonsert for Absolutt Jul, gjør sitt til at publikum forventer å få servert de mest populære juleslagerne, gjerne i velkjente trestemte arrangementer. Men, nei; Kor Uten Navn går nye veier. De tør å gi publikum det vi ikke visste at vi ønsket oss.
Henriette Elnes vakre obo-intro til Det hev ei rose sprunge setter oss umiddelbart i den rette stemningen, før 34 syngende korister vandrer inn. Åpningen, hvor koristene står på begge sider av midtgangen, er et regimessig vakkert grep, som ikke er like vellykket hva lyden angår. Nittedal kirke gir lite akustisk hjelp til den menneskelige stemmen. Det gjør det ekstra vanskelig å stå spredt og la korklangen hvile i rommet. Som publikummer hører vi mest til de enkeltstemmene som står nærmest.
Fra flo og fjære
Med koret samlet på plass foran publikum, kan vi igjen nyte den homogeniteten som er Kor Uten Navns varemerke. Kveldens hovedverk, "Fra fjord og fjære", er arrangert for damekor og obo av Henning Sommerro. Her har Sommerro samlet sammen seks av de vakreste jule-folketonene fra sine hjemtrakter på Nordmøre, nedtegnet av Edvard Bræin. Arrangementene har Sommerros umiskjennelige preg av spennvidde og uforutsigbarhet, og stiller store krav til koret. Det er et enormt stort spenn mellom de ultradype tonene som andrealtene skal ned på og høyden i førstesopranene. Ikke mange norske damekor har kapasitet og mot til å ta tak i et sånt verk.
Altene i Kor Uten Navn har en imponerende varm og fyldig klang, og fikk virkelig vist fram sine beste sider i Sommerros sanger. Men i toppen ble det innimellom spedt, noe vi tilskriver en smule usikkerhet i premierefremførelsen. Koret har vanligvis god høyde og renhet i sopranrekken, det viste de i en del av fortepartiene, men i de svake, gjennomsiktige passasjene ble det litt puslete. Når dette stoffet modnes, kanskje allerede på konserten i kveld, tar nok koret ut dette potensialet også.
Når det handler om flo og fjære, så er det viktig å ikke synke...
Med Henriette Elnes vakre obospill innimellom korets a cappella-sang, ville dette fort blitt avslørt. Men igjen imponerer koret med å holde tonen oppe, hele verket igjennom.
Når det gjelder musikken, så var den et spennende bekjentskap. Tonene varierer fra en lystigere "Fra Kling no klokka" enn vi noen gang tidligere har hørt og til nydelige klanger i ´Mitt hjerte alltid vanker.
Medspillerne
Kor Uten Navn har valgt to lokale musikalske medspillere som kan sine ting og som tilførte konserten helhet, bredde og gode instrumentalinnslag.
Henriette Elnes har en fin tone i oboen sin, er teknisk god og musiserer lett og lydhørt med koristene i Sommerros komposisjon. I britiske Brittens Metamorfose brakte hun drømmende stemninger inn i kirken og spilte med stort overskudd.
Tangenttraktør Ole Johannes Kosberg var god både som akkompagnatør og solist, og han er veldig flink til å skille mellom de to rollene. Hans fremføring av Sandvolds improvisasjon over "Deilig er jorden" var ett av konsertens absolutte høydepunkt. Den ga oss en ny opplevelse av en i disse dager særdeles velbrukt salme.
Det aller beste
Kor Uten Navn sparte så definitivt det aller beste til slutt. John Rutters korkomposisjoner er vakre, lystige og livsbejaende. Kor Uten Navn sang med innlevelse og dynamikk og tok godt vare på alle Rutters stemninger, fra vuggesangens vakre melankoli og til det jublende, sterke budskapet i "Tomorrow shall be my Dancing Day". I samspill med en stødig og samtidig lekende Ole Johannes Kosberg på piano, ga koret og dirigent Anne-Britt Henriksen oss en konsertfinale vi vil huske. En finale som gjorde ekstranummer påkrevet.
De som gikk glipp av Absolutt Jul, har sjansen igjen onsdag kveld. I nydelige Nicolaikirken, den største av søsterkirkene på Gran.